Mer om
Hanne Kanzento
Å reise er å leve
Jeg er begeistret for å reise – både i betydningen å dra på ferie og å dra på en indre reise. Det siste er en pågående Tour de Hanne. Jeg elsker å være på ferie, spesielt når familien er med. Det må være alle sammen samtidig, så det er de store husene som må tas i bruk.
Nylig hadde jeg gleden av å reise til fem greske øyer i 14 dager sammen med mine to voksne barn – en veldig fin tur. Hellas har så mye å by på, og jeg blir aldri lei av å oppleve landet. Øyene er så forskjellige, og jeg elsker å reise på denne måten: først med fly og deretter med båt.
Norge er en annen favoritt for meg. Min norske familie bor på Sørlandet og i Oslo, men har hytter mange steder i Norge, så jeg har sett mye forskjellig i mitt liv. En strabasiøs tur i fjellet med masse smertestillende (for jeg er ikke i god form) og å komme hjem til en god middag med bobler og vin på hytta – det er lykken for meg. Det er der jeg puster inn i lang, lang tid.
Den indre reisen har vært lang og vil alltid være det. I 2017 tok jeg et skjellsettende valg og ble Reiki-healer. Hvis du ikke vet hva du skal gjøre, anbefaler jeg deg på det sterkeste å bli Reiki-healer. Jeg kan ikke tro at Reiki Healing ikke er på pensum i skolen – det er også den mest briljante forretningsplanen! Når du healer, tar du energi ned fra universet og fyller på deg selv først, før du gir den videre til andre. For meg spiller det ingen rolle om du er enig eller uenig i mine observasjoner om det å reise. Jeg sier bare at healing er bra.
Å være eller ikke være
Klarsyn for meg betyr at jeg kan se en liten film eller at jeg har bilder som blinker over netthinnen – som regel uten at jeg ber om det. Det kan være veldig distraherende og noen ganger helt malplassert i forhold til hvor jeg er den dagen. Det har hendt at jeg kan le av det etterpå, men når det skjer, er det kanskje ikke det morsomste. Det er bare noe som skjer og som alltid fanger oppmerksomheten min.
Jeg er spesielt sensitiv for lyder og kjenner denne sensitiviteten veldig godt når det er kaldt, vindfullt og trekkfullt. Jeg er nesten hysterisk på dette punktet og tåler ikke å være i rom hvor en skuff er åpen eller hvor døren slår mot karmen på grunn av trekk. Jeg har også innsett at jeg føler meg veldig ukomfortabel når ting ikke fungerer rundt meg. Jeg pleide å tenke på meg selv som veldig løs – det er jeg ikke i det hele tatt.
Jeg kan være mange ting – jeg kan spille på alle tangenter og strekke meg over hele klaviaturet. Samtidig har jeg behov for at ting er organisert. Jeg liker å ta ledelsen for å få ting under kontroll; det gjør meg ikke noe å ta ledelsen og gå for meg selv, så lenge jeg kommer meg fremover og helst så raskt som mulig.
I mange år har jeg diskutert med meg selv om jeg faktisk er klarsynt. I tillegg til å være tidkrevende, har dette vært veldig utmattende, fordi det også har betydd en konstant trykktest og sammenligning med andre – om jeg er «nok». Og med nok mener jeg tilstrekkelig! Det er en vegg av «er det nok ditt og nok datt» som kan komme opp i meg, og det handler om mindreverdighet. I mitt voksne liv har jeg skjønt at mange har det slik… Ha ha – kanskje det burde stå på timeplanen i skolen snart.
Å reise meg og stå opp for meg selv med alle mine evner – og å bestemme meg for at nå vil jeg gå på skole og få dette organisert slik at jeg bedre kan tilrettelegge når visjonene passer – det har vært en stor gave jeg ga meg selv da jeg fylte 50 år.
Det pappa gjør, er alltid det rette…
Og jeg ser ut som moren min også! Opprinnelsen min – som alle menneskers opprinnelse – er en stor del av meg. Jeg leste nylig på Facebook (under de veldig viktige nyhetene) at den førstefødte datteren er en kvinnelig kopi av pappa. Jeg skriver ikke under på det. Men jeg vil stå for at faren min er en veldig god far, og jeg har aldri i mitt liv opplevd noe annet enn den største støtte i alt jeg har gjort – og det gjelder også en like stor støtte fra moren min.
Historisk sett vet jeg at jeg har vært annerledes, at jeg er annerledes, og det er mange av oss barn som senere i livet vil få anledning til å se nærmere på dette. Jeg er en heldig potet og har alltid vært det. Jeg har lært at kvinner kan, vil og gjør for seg selv, og jeg har lært å spise ordentlig med kniv og gaffel, være sosial og spille kort (Asking Whist).
Familien min har alltid stilt opp for meg, og gjør det til en viss grad fortsatt. Jeg vokste opp i en liten by som på mange måter har formet min oppfatning av verden. Jeg har ennå til gode å møte noen i mitt liv hvor det ikke bodde en «kopi» av den typen i min barndomsby, hvor alle kjente alle eller i det minste mange, mange mennesker. Jeg husker at jeg som barn og ungdom alltid ville ha litt mer, litt tidligere og litt raskere, og standardsvaret mitt var at hvis det ikke var «OK», så var det ikke mitt problem at jeg var født for sent.
Hannes liv i dag
I dag bor datteren min i København og sønnen min i Aarhus. Foreldrene mine har bodd i Spørring siden 1972, og jeg flyttet fra Hinnerup til Juelsminde etter 25 år fordi jeg var tiltrukket av vannet og ville ha havutsikt. Det fikk jeg – i panorama. Juelsminde er også annerledes. Jeg bor for eksempel i et spesielt hus, der den ene enden er fra 1877 og den andre fra 2001, så jeg kan selv bestemme hvor jeg trives best på en gitt dag.
Jeg har mye plass og kan alltid leie ut et rom hvis det er vanskelig å finne bolig i Juelsminde når etterspørselen er stor på grunn av byens mange aktiviteter. Da jeg flyttet til Juelsminde i januar 2022, kjente jeg ingen. Det har endret seg i dag, og jeg jobber for tiden med å bli vinterbader.
Siden januar 2024 har jeg utdannet meg til medie- og klarsynt rådgiver under veiledning av Bettina Thomsen i Lysets Hus i Aarhus. Den nesten to år lange utdanningen er over, og Bettina Thomsen er en livsgjerning – en fantastisk mentor og en stor kapasitet. I tillegg til å være medium og klarsynt veileder er hun også healer, coach og utdannet psykoterapeut, og som noe helt spesielt, en del av Spiritismefællesskabet, hvor hun er en av fem som har lov til å døpe, konfirmere, vie og begrave i fellesskapet, og jeg anbefaler henne som lærer.
Min interesse for utvikling er livslang. Parallelt har jeg tatt kurs i Storbritannia, og andre lærere er Tim Abbott og Billy Cook, fordi det interesserer meg å møte likesinnede fra hele verden. Det er berikende for meg å lese på nett i Australia eller USA, hvor jeg ikke har reist selv ennå. På samme måte som jeg setter pris på råd fra Ole Giber, John Braad, Jasper Søgaard, Ian Elliot, Flemming Bille, Christian Viborg, Annette Edel, Millicentt Rosamunde, Addy Kroggaard Poulsen, Ditte Bregendal Møller, Anni Riise og Gina Allan, for å nevne noen. Det er viktig for meg å sparre med andre og dele av min energi og være til hjelp. Jeg kan hjelpe. I help er et konsept og en bevegelse for meg.
